Gjennom årene har vi sett mange sorte modeller bli banebrytere. Mangfold er en viktig sak i motebransjen, fra førstegangs på magasinforsider til rullebanevisninger og kampanjer. Til nå har det ikke vært en kunstbok med utelukkende svarte modeller. Forfatteren Marcellas Reynolds, som også er kjent for å være journalist og underholdningsreporter, hyller deres skjønnhet og styrke med sin bok. Supreme Models: Iconic Black Women Who Revolutionized Fashion inkluderer bilder av ikoner som Naomi Campbell, Beverly Johnson, Pat Cleveland og nye stjerner som Joan Smalls og Adut Akech. I tillegg til lekre bilder, publiseres avslørende essays samt intervjuer. Vi hadde nylig muligheten til å intervjue Reynolds på reisen med å lage boken, hva han tenker om fremtiden for mangfold, og om det blir en oppfølging.
Det tok åtte år å få Supreme modeller publisert fordi flere forlag hevdet at det ikke var noe marked for en bok som forteller om svarte modeller.
– Marcellas Reynolds
Det var overraskende å lese at det ikke har vært en bok viet til svarte modeller før, noe som gjør dette arbeidet ganske viktig. Hvorfor tror du det er det? Var det en spesiell katalysator for å lage dette prosjektet?
Supreme Models er den første ART-boken viet til topp svarte modeller. Imidlertid er det andre bøker viet til svarte modeller, men ikke i denne kategorien eller i denne skalaen. Det tok åtte år å få Supreme Models publisert fordi flere forlag hevdet at det ikke var noe marked for en bok som forteller om svarte modeller. Jeg ble inspirert til å skrive Supreme Models som svar på Vogue Model: The Faces of Fashion, en bok utgitt i 2011, dedikert til modeller som dukket opp i britiske Vogue. Den inkluderte kun to sorte modeller; Iman og Naomi Campbell.
Det mest slående faktum om Vogue Model var utelatelsen av den guddommelige Donyale Luna, som var den første svarte modellen som dukket opp på forsiden på ENHVER Vogue da hun fikk forsiden til britiske Vogue i 1966. Det er fem år før Vogue Italia satte Carol LaBrie på forsiden, og åtte år før amerikanske Vogue satte Beverly Johnson på forsiden. Den 19. april 2011, dagen jeg mottok boken Vogue Model, bestemte jeg meg for å skrive Supreme Models for å gi svarte modeller den anerkjennelsen de fortjente. Utmerkelser og anerkjennelse som andre kunstbøker som Harper's Bazaar Models, Models of Influence: 50 Women Who Reset the Course of Fashion, The Model as Muse: Embodying Fashion og Vogue Model: Faces of Fashion forsømte å gjøre.
Beskriv prosessen med å velge bilder til boken.
Redigering, redigering, redigering! Det er så mange vakre og ikoniske bilder i Supreme Models. Når jeg valgte hvilke modeller som skulle inkluderes i boken, som var så vanskelig, valgte jeg favorittbildene mine av hver. Modellene som ga meg intervjuer fikk preferanse og flere bilder. Det kom ned til hvilke bilder som var tilgjengelige, hvilke bilder jeg kunne lisensiere og pris! Det opprinnelige budsjettet var $35 000, men det kostet det dobbelte, som jeg betalte av egen lomme.
Det vi trenger å se på motens høyere nivåer og bak kulissene, er flere kvinner som tar beslutninger og flere fargede i maktposisjoner. Det skjer, om enn sakte.
– Marcellas Reynolds
Med Black Lives Matter som bringer samtalen om mangfold i forgrunnen, tror du vi vil se varig endring i bransjen?
Jeg hevder at mote er forløperen til sosial endring. Når vi ser fargemodeller presentert vakkert i annonser, magasiner og på rullebanen, gjør det seeren klar for hva som kommer neste gang. Ja, vi har fortsatt mye arbeid å gjøre innen mote, men moten er på tross av alle dens feil mye mer progressiv enn samfunnet for øvrig. Husk at modellering er den eneste virksomheten der kvinner tjener mer penger enn sine mannlige kolleger. Motevirksomheten sysselsetter flere kvinner enn menn, selv om menn fortsatt driver den. Det må endres. Det vi trenger å se på motens høyere nivåer og bak kulissene, er flere kvinner som tar beslutninger og flere fargede i maktposisjoner. Det skjer, om enn sakte.
Er det noen interessante anekdoter fra arbeidet med boken?
Det er så mange sprø ting som skjedde i løpet av de åtte årene det tok meg å skrive og publisere Supreme Models. Her er en av favorittene mine: Steven Meisel donerte Vogue Italia-bildet sitt av Naomi Campbell til meg. Naomi, som jeg ba om å skrive forordet, droppet ut i siste liten. Etter å ha sendt henne bokens layout, likte hun ikke bildet jeg først hadde planlagt å bruke i delen hennes. Hun ba om et Steven Meisel-bilde.
Vel, jeg hadde ingen penger igjen til å kjøpe flere bilder. Jeg hadde tatt et friår for å skrive boken og brukte hele sparepengene mine til å betale husleie, spise og egentlig eksistere. Jeg hadde også brukt sparepengene mine til å betale bilderedigererne mine og hoveddelen av bildenes lisensavgifter. Desperat henvendte jeg meg til Meisels representanter som nådde ut til ham, og Mr. Meisel ga meg sjenerøst rettighetene til bildet hans! Naomi fikk det hun ba om, og jeg fylte et hull i boken min. Steven Meisel er min favorittfotograf. Jeg er så glad for å ha arbeidet hans i boken min!
Hvordan tror du moteindustrien kan forbedre seg når det gjelder å støtte svarte talenter?
Vel, moteindustrien måtte ansette oss før de støttet oss. Så ofte på motesett er jeg den eneste svarte personen. Jeg er frilans! Det betyr at disse selskapene ikke har svarte heltidsansatte! Ingen svarte kontoledere, redaktører, motestylister, hår- og makeupartister, og ingen svarte fotografer, eller til og med fotoassistenter. Vi trenger flere farger bak kulissene og i posisjoner der vi kan gjennomføre reell endring!
Denne boken inkluderer supermodeller gjennom flere tiår. Er det noen nye ansikter i dag du ser når ikonstatus?
Det er så mange strålende nye modeller, mange jeg omtalte inne i Supreme Models. Adut Akech er trolig nummer én modell i verden akkurat nå. Anok Yai har en utrolig karriere. Duckie Thot er en av de vakreste modellene som fungerer i dag. Jeg er besatt av Dilone, som jeg synes er en klassisk skjønnhet som minner om Donyale Luna og Pat Cleveland. Precious Lee er en grensesprengende pluss-modell som hevder sin plass i redaksjonelle og rullebanemodeller. Jeg tror hver av disse kvinnene har kapasitet og utholdenhet til å nå ikonstatus.
Hva likte du best med å jobbe med dette prosjektet?
Min favorittdel med å lage Supreme Models var å gjennomføre intervjuene. Jeg intervjuet over førti kvinner, selv om mange ikke har laget boken. Igjen kom det ned til bildene. Det er en kunstbok. Ærligheten, humoren og intelligensen til disse kvinnene skinner igjennom. Det jeg elsker mest med intervjuene er at disse kvinnene elsker og støtter hverandre. De heiet på hverandre! Når du hører historier om Naomi mot Tyra-feiden, bør du vite at det er et lykketreff.
I de fleste tilfeller jobbet disse modellene sammen for å hjelpe hverandre til å lykkes. Det er en vakker ting. Mange modeller fortalte historier om at Naomi hjalp dem! Naomi var ikke redd for å bli erstattet av andre modeller. Det er en fortelling skapt av hvite menn og pressen for å baktale en banebryter som truet status quo. Naomi er en kvinne som talte opp for seg selv og andre fargede kvinner. Vi bør opphøye henne for styrken og motet som måtte til.
Hva håper du folk tar med seg fra boken?
Jeg håper boken kaster lys over engasjementet, det harde arbeidet og talentet som kreves for å bli en vellykket modell. Det handler om så mye mer enn genetikk. Jeg håper at leseren anerkjenner hvor viktig mote og modeller er for kultur og samfunn. Det er utrolig viktig for barn å se seg selv representert vakkert og rettferdig. Derfor er mangfold og inkludering så viktig. Å se andre som ser ut som deg lykkes, bidrar til å skape en følelse av stolthet hos seeren.
Noen kommende prosjekter du vil dele?
Jeg er beæret og overveldet av kjærligheten Supreme Models fortsetter å motta fra pressen og kvinner som sender meg DM eller e-post og sier hvor mye boken betyr for dem. Jeg får fortsatt tårer av det. Jeg skriver oppfølgingen til Supreme Models, som jeg håper å publisere høsten 2021. Jeg har satt motestyling på baksiden. Jeg er ikke klar til å gå tilbake for å sette liv. Jeg har begynt å jobbe som castingagent, og har prosjekter fra ABC og NBC i boks. Jeg vil endre stereotypiene vi ser på TV.
Jeg kjenner ikke kvinner som oppfører seg som de vi ser på Bravo. Jeg kjenner ikke kvinner som er så selvinvolverte og dumme som rollebesetningen til KUWTK. Jeg ønsker å se en mer mangfoldig og positiv representasjon av kvinner og LHBTQI-samfunnet på TV. Vi trenger autentiske og positive skildringer av marginaliserte grupper i media. En endring vil først skje når medlemmer av disse gruppene får plass ved bordet! Da må vi få lov til å snakke, lytte til og ha makt til å gjennomføre endringer.